Refleksjons-tekst over blogg i norsktimen!

Hvorfor bruke blogg i norskfaget? 

Ordet blogg er en forkorting for det engelske ordet «wev log». En blogg kan karakteriseres som en sammensatt tekst. Sjangeren tillater kommentarer og åpner for en fortløpende dialog mellom leserne.  Mitt undervisningsopplegg er ment for Vg2 studieforberedende, og jeg ser at sjangeren blogg kan forsvares under kompetansemålene når det gjelder sammensatte tekster.

Kompetansemål: Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Sammensatte tekster

• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne etter Vg2 studieforberedende

• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

(Udir.no Fag- og læreplaner)

Elevene skal opplæres i både å bruke digitale verktøy til skriftlig- billedlig- og lydlig framstilling og samtidig bruke digitale verktøy til å publisere arbeidene sine. Da er blogg passende sjanger. 

Vurdering av både egen og elevene sin bruk IKT

Rune Krumsvik skriver om den nye digitale didaktikken i kapittel 12 i Å være digital i alle fag. Krumsvik konstaterer at læreren er i dag mer en rettleder enn en tradisjonell formidler. Eleven har gått fra å være en passiv mottaker til å bli aktiv formidler. Krumsvik legger vekt på at kunnskapen kommer til oss fra ulike media, og han slår fast at læreren skal ta hensyn til elevene sitt fellesskap fra dataspill og nettsamfunn. Side. 235-236 skriver Rune Krumsvik om tre utfordringer i den digitale didaktikken: tekniske-, sosiokulturelle- og pedagogiske utfordringer. Dette blir igjen illustrert i en digital didaktikkmodell II som er delt inni kompetanse-mål, faglig innhold, undervisnings- og arbeidsmåter, vurdering og lærer- og elevforutsetninger. Jeg tar utgangspunkt i kompetanse-mål for sammensatte tekster, faglig innhold blir kortsvar og litterær tolkning, undervisnings- og arbeidsmåter blir prosess- skriving, vurdering blir skriftlig vurdering og til slutt blir lærer- og elevforutsetningene ulike. Elevene liker å kommunisere på nettet i motsetning til meg.

På hvilken måte kan blogg løse disse utfordringene?

Krumsvik påpeker at elevene er dyktige på «rituell Ikt-bruk (Otnes 2009: 240).  Blogging er en sfære som tiltaler min målgruppe, ungdommer på 17- 18 år. Elevene kan bli mer faglig aktive, og jeg skaper som lærer en mer uformell måte å møtes på. Enn om det har en gunstig læringseffekt? Å skrive trenger ikke å være en ensom affære, blogg er en sjanger som kan brukes i skrivegrupper. Respons fra medelever på sine egne skrivearbeid kan virke motiverende, og samtidig lærer man at skriving er en prosess.   

Nettvett og nettikette (Bjarnø 2008: 225-226) er to begrepene som gir oss retningslinjer og regler om oppførsel på nettet.Nettvett er sunn fornuft, men nettikette handler om rett og galt. Spørsmålet mitt er om det er riktig å publisere elevarbeid.

Litteraturliste

Bjarnø, Vibeke, Tone Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim, 2008: Didiktikk. Digital kompetanse i praktisk undervisning, Oslo: Fagbokforlaget

Læreplanen i norsk fra 2010

Otnes, Hildegunn (red.), 2009: Å være digital i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget

Aasen, Arne Johannes (red.) og Sture Nome(red.), 2005: Det nye norskfaget, Oslo: Fagbokforlaget

Blogg om kortsvar

                                  
                                             BLOGG I TIMEN

Elevene skal opplæres i både å bruke digitale verktøy til skriftlig- billedlig- og lydlig framstilling og samtidig bruke digitale verktøy til å publisere arbeidene sine. Da er blogg passende sjanger. 

(Udir.no Fag- og læreplaner)

 Jeg har besvart en kortsvaroppgave. Bruk denne bloggen og gi konstruktiv tilbakemelding.



Først litt teori. Jeg vil vise en illustrasjon av eksamen artium, det er det samme som deres eskamen i 3.klasse. Vi skal nå lære om kortsvaroppgaver. Det er en eksamenssjanger.

                                                    Eksamen artium

tilhttp://no.wikipedia.org/wiki/offentlig_eiendom

      

HVA ER ET KORTSVAR?


Du blir bedt om å skrive en tekst som har norskfaglig innhold. Den skal inneholde rundt 250 ord. De oppgavene som har vært gitt til nå, har vært knyttet til et tekstvedlegg. Oppdraget har vært å lese teksten, for så å peke på virkemidler eller tema.

VIKTIG Å HUSKE PÅ

Slike oppgaver har som regel flere deler. Her blir du i begge oppgavene bedt om å gjøre greie for noen sentrale virkemidler i teksten. I tillegg skal du komme inn på hva slags funksjon de har. Det er viktig å svare på begge deler. Samtidig er det ikke en fullstendig analyse du blir bedt om å gjøre. Det står at du skal peke på noen virkemidler. I teksten «Rose» skal du også formulere temaet.

Dette sier sensorveiledningen om denne typen oppgaver:

Oppgåva er knytt til ein kort tekst [...], og tekstforståing og kunnskap om tolking av tekst skal honorerast. Men kortsvaroppgåva ber om ei kortfatta utgreiing, ikkje om ei fullstendig litterær tolking. Sensorane må merke seg at oppgåva ber eksaminanden om å gjere greie for nokre sentrale verkemiddel.

TIPS

Husk at teksten din (oppgavebesvarelsen) skal fungere selvstendig. Bruk hele setninger når du skriver, ikke bare stikkord eller bruddstykker, slik man ofte gjør når man svarer på kortere oppgaver. Du bør ha et par innledende linjer der du for eksempel kort presenterer teksten du skriver om. Gå så rett løs på det oppgaven ber deg om. Formuler temaet kort og presist. Finn virkemidler som er brukt, og skriv noen linjer om hva de gjør med teksten. Husk å lage en liten avrunding av oppgaven din. Det kan være en slags konklusjon eller en kommentar til innholdet eller temaet.

Kortsvaret skal skrives som en artikkel. Skrivemåten skal være saklig med fullstendige setninger og regelmessig avsnittsbruk.

- nevn navn på tittelen på tekstvedlegget, navnet til forfatteren, hvilken samling teksten er hentet fra, og årstallet for utgivelsen.

Skriv kort om forfatteren og om den litterære periode.

Svar konkret på oppgaveformuleringen. Her kan du ta utgangspunkt i et analyseskjema. Som regel blir du bedt om å gjøre greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i teksten.

(Eventuelt budskap og aktualitet for vår tid.)

Her har jeg skrevet et kortsvar som er svar på en eksamensoppgave. Oppgaven og tekstvedlegget   finner du i norskrommet 2NORS. Oppgavelyden er slik: 

Vedlegg: «Å vere i livet. Tre vers til mor» av Halldis Moren Vesaas frå samlinga I ein annan skog, 1955.

Formuler temaet kort, gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet.

( Heidis besvarelse:)

Diktet «Å vere i livet. Tre vers til mor» er skrive av Halldis Moren Vesaas og er henta frå samlinga I ein annan skog, 1955. Temaet er hyllest til ei mor si gode gjerning og hennar omsorg for andre. Vesaas debuterte i 1929, og ho er kjent for å formidle ein kvinneleg livserfaring.

Diktet har tre strofer med åtte verselinjer i kvar strofe. Alle strofene har balladerim (0a0a0b0b) og ein gjennomført rytme. Dette gir diktet eit tradisjonelt preg. Diktet er sentral-lyrisk, sidan det handlar om takksame kjensler. Her er ikkje eit lyrisk-eg som snakkar. Men diktet uttrykkjer stemma i teksten. Mora blir påkalla med pronomenet «du». Då skjønner vi at dette diktet er spesielt tenkt til ei bestemt mor. Ei påkalling kan verke inderleg-gjerande.

Diktet viser ei tidslinje. Første strofe handlar om å vere i livet. Andre strofe skildrar korleis «du» bygde seg hus. Siste strofe skildrar vidare at «du» levde som alltid saman med familie og at det var viktig for mora. Ordvalet spelar på mjuke verdiar. Ord som «hjarte» og «omsorg» skildrar ein god omsorgsperson. Vi finn mange døme på personifikasjon i diktet: « gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,». Dette verkemidlet er levandegjøringar av positive menneskelege eigenskapar. Kontrastane «fattig-rik» blir gjentekne.

Også formuleringa «Å vere livet» går igjen». Ein kan få ei kjensle at den som snakkar i diktet ser attende på eit liv som er avslutta. Det er ei samtale med ei mor som kanskje har gått bort. Då kan ikkje mor snakke meir med deg.


Kjelde:
Vesaas, Halldis Moren: «Å vere i livet. Tre vers til mor» frå samlinga I ein annan skog, 1955
Jansson, Benthe Kolberg, Jan K. Hognestad, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen, 2006: Tema VG1: Norsk språk og litteratur. Lærebok og tekstsamling, Oslo: Samlaget
Jansson, Benthe Kolberg, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen, 2008: Tema VG3: Norsk språk og litteratur. Lærebok og tekstsamling, Oslo: Samlaget

DIN OPPGAVE NÅ ER Å KOMMENTERE ARBEIDET MITT. GI RESPONS!

 Les teori, eksamensoppgave og forslag til besvarelse. Gi tilbakemelding.

Du skal selv skrive et kortsvar der du får samme oppgaveformuleringen, men med et annet dikt av Halldis Moren Vesaas som tekstvedlegg. I denne videoen blir du bedre kjent med Vesaas og andre kvinnelige forfattere i etterkrigstiden.