Blogg om kortsvar

                                  
                                             BLOGG I TIMEN

Elevene skal opplæres i både å bruke digitale verktøy til skriftlig- billedlig- og lydlig framstilling og samtidig bruke digitale verktøy til å publisere arbeidene sine. Da er blogg passende sjanger. 

(Udir.no Fag- og læreplaner)

 Jeg har besvart en kortsvaroppgave. Bruk denne bloggen og gi konstruktiv tilbakemelding.



Først litt teori. Jeg vil vise en illustrasjon av eksamen artium, det er det samme som deres eskamen i 3.klasse. Vi skal nå lære om kortsvaroppgaver. Det er en eksamenssjanger.

                                                    Eksamen artium

tilhttp://no.wikipedia.org/wiki/offentlig_eiendom

      

HVA ER ET KORTSVAR?


Du blir bedt om å skrive en tekst som har norskfaglig innhold. Den skal inneholde rundt 250 ord. De oppgavene som har vært gitt til nå, har vært knyttet til et tekstvedlegg. Oppdraget har vært å lese teksten, for så å peke på virkemidler eller tema.

VIKTIG Å HUSKE PÅ

Slike oppgaver har som regel flere deler. Her blir du i begge oppgavene bedt om å gjøre greie for noen sentrale virkemidler i teksten. I tillegg skal du komme inn på hva slags funksjon de har. Det er viktig å svare på begge deler. Samtidig er det ikke en fullstendig analyse du blir bedt om å gjøre. Det står at du skal peke på noen virkemidler. I teksten «Rose» skal du også formulere temaet.

Dette sier sensorveiledningen om denne typen oppgaver:

Oppgåva er knytt til ein kort tekst [...], og tekstforståing og kunnskap om tolking av tekst skal honorerast. Men kortsvaroppgåva ber om ei kortfatta utgreiing, ikkje om ei fullstendig litterær tolking. Sensorane må merke seg at oppgåva ber eksaminanden om å gjere greie for nokre sentrale verkemiddel.

TIPS

Husk at teksten din (oppgavebesvarelsen) skal fungere selvstendig. Bruk hele setninger når du skriver, ikke bare stikkord eller bruddstykker, slik man ofte gjør når man svarer på kortere oppgaver. Du bør ha et par innledende linjer der du for eksempel kort presenterer teksten du skriver om. Gå så rett løs på det oppgaven ber deg om. Formuler temaet kort og presist. Finn virkemidler som er brukt, og skriv noen linjer om hva de gjør med teksten. Husk å lage en liten avrunding av oppgaven din. Det kan være en slags konklusjon eller en kommentar til innholdet eller temaet.

Kortsvaret skal skrives som en artikkel. Skrivemåten skal være saklig med fullstendige setninger og regelmessig avsnittsbruk.

- nevn navn på tittelen på tekstvedlegget, navnet til forfatteren, hvilken samling teksten er hentet fra, og årstallet for utgivelsen.

Skriv kort om forfatteren og om den litterære periode.

Svar konkret på oppgaveformuleringen. Her kan du ta utgangspunkt i et analyseskjema. Som regel blir du bedt om å gjøre greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i teksten.

(Eventuelt budskap og aktualitet for vår tid.)

Her har jeg skrevet et kortsvar som er svar på en eksamensoppgave. Oppgaven og tekstvedlegget   finner du i norskrommet 2NORS. Oppgavelyden er slik: 

Vedlegg: «Å vere i livet. Tre vers til mor» av Halldis Moren Vesaas frå samlinga I ein annan skog, 1955.

Formuler temaet kort, gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet.

( Heidis besvarelse:)

Diktet «Å vere i livet. Tre vers til mor» er skrive av Halldis Moren Vesaas og er henta frå samlinga I ein annan skog, 1955. Temaet er hyllest til ei mor si gode gjerning og hennar omsorg for andre. Vesaas debuterte i 1929, og ho er kjent for å formidle ein kvinneleg livserfaring.

Diktet har tre strofer med åtte verselinjer i kvar strofe. Alle strofene har balladerim (0a0a0b0b) og ein gjennomført rytme. Dette gir diktet eit tradisjonelt preg. Diktet er sentral-lyrisk, sidan det handlar om takksame kjensler. Her er ikkje eit lyrisk-eg som snakkar. Men diktet uttrykkjer stemma i teksten. Mora blir påkalla med pronomenet «du». Då skjønner vi at dette diktet er spesielt tenkt til ei bestemt mor. Ei påkalling kan verke inderleg-gjerande.

Diktet viser ei tidslinje. Første strofe handlar om å vere i livet. Andre strofe skildrar korleis «du» bygde seg hus. Siste strofe skildrar vidare at «du» levde som alltid saman med familie og at det var viktig for mora. Ordvalet spelar på mjuke verdiar. Ord som «hjarte» og «omsorg» skildrar ein god omsorgsperson. Vi finn mange døme på personifikasjon i diktet: « gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,». Dette verkemidlet er levandegjøringar av positive menneskelege eigenskapar. Kontrastane «fattig-rik» blir gjentekne.

Også formuleringa «Å vere livet» går igjen». Ein kan få ei kjensle at den som snakkar i diktet ser attende på eit liv som er avslutta. Det er ei samtale med ei mor som kanskje har gått bort. Då kan ikkje mor snakke meir med deg.


Kjelde:
Vesaas, Halldis Moren: «Å vere i livet. Tre vers til mor» frå samlinga I ein annan skog, 1955
Jansson, Benthe Kolberg, Jan K. Hognestad, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen, 2006: Tema VG1: Norsk språk og litteratur. Lærebok og tekstsamling, Oslo: Samlaget
Jansson, Benthe Kolberg, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh og Per Arne Michelsen, 2008: Tema VG3: Norsk språk og litteratur. Lærebok og tekstsamling, Oslo: Samlaget

DIN OPPGAVE NÅ ER Å KOMMENTERE ARBEIDET MITT. GI RESPONS!

 Les teori, eksamensoppgave og forslag til besvarelse. Gi tilbakemelding.

Du skal selv skrive et kortsvar der du får samme oppgaveformuleringen, men med et annet dikt av Halldis Moren Vesaas som tekstvedlegg. I denne videoen blir du bedre kjent med Vesaas og andre kvinnelige forfattere i etterkrigstiden.